Historie

I nyere tid driver Kongsten IF kun med

fotballag for yngre spillere, men rent

historisk har foreningen drevet med

mange forskjellige idretter og under

ulike driftsforhold.

 

Historien om Kongsten I.F. begynner en

vårdag i 1920. Den 28. mai for å være helt

eksakt, skriver Petter Danielsen i utgivelsen

«Lissepasningen» fra 1997.

 

«Kongstens første formann het Petter

Eriksen. Klubben startet i B-serien, og spilte

seg opp i A-serien i 1926. Olav Larsen var en

sentral mann i denne perioden, og skulle

mange år senere bli klubbens første

æresmedlem. I disse årene ble det spilt

noen cupkamper, som forteller at KIF en

gang har «spist kirsebær» med de store i

norsk fotball.

 

Mjøndalen og Lyn måtte begge slite for å slå Kongsten den gang. Forøvrig het foreningen «Ø.B 20» da den ble stiftet. Bak forkortelsen skjulte seg Østsiden Ballklubb anno 1920.

Perioden 1920 – 1939
Utdrag fra formann P. Eriksens brev datert 1939:

 

Østsidens ballklubb hadde i 1920 gjort i stand en liten fotballplass, hvor den gamle kommandantstua hadde ligget, men plassen lå uheldig til, like ved veien, var for liten og ikke drenert. Sommeren 1924 var meget regnfull og fotballplassen ubrukelig. Ballklubbens styre henvendte seg da til meg og ba meg hjelpe til å få satt plassen i brukbar stand. Jeg sa da at klubben burde søke å lage en ny bane nærmere Kongsten. Jeg fremla plan for et idrettsanlegg som Idrettsboka foreskrev og mente å kunne få det i stand for ca. kr 10-15.000,- når jeg regnet med den hjelp av hester og folk, som var lovet meg av AR 1 foruten den frivillige hjelp av medlemmer og andre interesserte, som jeg håpet på.

 

Styret meddelte imidlertid at de måtte oppgi planen på grunn av vanskeligheter med å skaffe nødvendige hjelpemidler. Jeg hadde da allerede konferert med oberst Allum og Stadsingeniøren som begge var enig i tanken og det var da ikke hyggelig for meg å oppgi saken. Jeg søkte derfor kommandanten om å få anlegge angjeldende bane på betingelse av at de militære skulle ha rett til å benytte banen mot å delta i anlegget og vedlikeholdet.

 

Avtalen kom i stand og arbeidet ble påbegynt 2/9 1924 og banen ble høytidelig innviet 5/6 1926. Artilleriet hadde da hjulpet til med hester og folk ca. 500 timer og infanteriet ca. 200 timer. Selv holdt jeg 2-3 hester, og flere bønder kjørte om kveldene, og en del medlemmer hjalp til. Det måtte selvsagt leies overveiende annen arbeidshjelp utenom den frivillige og til dette og nødvendige materialer m.v. medgikk ca. 11.000,- som ble utlagt av meg + et lån på kr. 2000,- mot pantobligasjon i Garderobehuset.

 

Det var stor interesse for Kongsten Stadion i den tid,både blant medlemmene og utenforstående. En basar innbrakte ca. kr. 2000,-, Fredrikstad kommune ga kr. 1000,- og fra private innkom ca. kr. 600,-. Arrangementene i sommerens løp gav overskudd slik at da høsten kom var det avbetalt ca. kr. 4000,- slik at den udekkede gjeld til meg var kr. 6880,95.

K

ontrakt ble oppsatt og av vedlagte eksemplar fremgår at Stadion hadde mange gode år. Renter og avdrag ble betalt samtidig med at anleggene ble utbedret og friidrettsbane anlagt i 1928. Videre ble den dekkede vei istandsatt. Kongsten Idrettsforening avholdt St. Hans og Olsokstevne hvert år fra 1926 og det var disse som bidro til den gode økonomi.

 

Året 1928 var et merkeår i K.I.F.s historie:

  • Stor Skøytebane med mange gode stevner.

  • Deltagelse av Olympialøpere og selveste Oscar Mathisen.

  • Det var også mange større sommerstevner og bruttoinntekten var ca. kr. 10.000,-

 

Det må vel sies at K.I.F. også sportslig sto relativt godt. Vi deltok d.å. i 3 runde i NM mot Sarpsborg, som seiret 3-2 på hjemmebane i kampens siste ½ minutt. Sarpsborg gikk videre til finalen. En minnes også med glede de hyggelige Olsokstevner med deltagelse av AR 1, IR 1, F.I.F., St. Croix I.F. og K.I.F.

 

Kongsten-dammen
Den ble anlagt til vannforsyning til Festningsbyen først i 1790 årene av Ing. Oberst H. Chr. Gedde og tjente sin oppgave til 1878 da Bjørndalsverket overtok. Interessen for dammen svant derefter bort. Den gav dog vann til artilleristallene til 1910, da disse fikk Tvetervannet. I 1928 lå den der gjengrodd av gress og siv, murene var delvis falt uti og det var tømt søppel i den.  Det var trist å se dette kulturminne bli ødelagt og en kom til å tenke på om det var mulig å gjøre ren dammen og bruke den til svømmebasseng. Gresset ble tatt bort og det ble avholdt 2 prøvestevner for å se interessen for svømmesporten.

 

Vi hadde ingen svømmere her i distriktet som kunne hjelpe oss. Det viste deltagelsen i 1ste stevne, da det kom en del badeengler, som vel var pene å se på, men ikke rare greiene til å vise virkelig svømmesport. Vi søkte derfor hjelp fra de andre Østfoldbyer, som alle hadde svømmeforeninger. De kom og stevnet 5/9-28 ble en suksess, men dammen måtte rengjøres, murene istandsettes og bunnen utdypes under stupetårnet for å bli brukelig som svømmebasseng.

 

Styremøte ble holdt, men mitt forslag om å tømme, rengjøre og sette murene i stand, så dammen fikk sin opprinnelige form falt mot min stemme, idet det øvrige styre mente at K.I.F. ikke skulle kaste seg bort i slike umulige arbeider da de hadde mer enn nok med sin tidligere gjeld.

 

Jeg sa da fra at jeg gikk av som formann i K.I.F. og ville forsøke meg i dammen alene. Det ble imidlertid ikke bare moro, men jeg var heldig og fikk 5 medlemmer av K.I.F.: Emil Larsen, sønnen Birger, Knobel, Fritz Johansen og Fin Colin, som gjorde godt arbeide og for dette fikk de kr. 20,- hver uke, selv holdt jeg hest og redskap uten godtgjørelse men allikevel ble det et direkte utlegg på kr. 2700,.

 

Året etter, da dammen lå ferdig var jeg ute og tigget bidrag og fikk av:

  • De No Fa – kr. 250.00

  • Titan Co. A/S – kr. 250.00

  • Holstmark og Mørk – kr. 250.00

  • Fredrikstad Bryggeri – kr. 100.00

  • Fortidsminneforeningen – kr. 700.00

 

Sistnevnte beløp kr. 700.00 var til overs av et bevilget beløp til istandsettelse av murene på Kongsten Fort. Fredrikstad Sparebank har ydet kr. 200 pr år i 4 år til avbetaling på gjeld på Kongsten-dammen og det står således igjen ubetalt kr. 500.00 på anlegget uten renter. Regnskapet for dammen er ikke inntatt i K.I.F.s kontrakt med meg.

 

Skibakken i Trollhetta ble til slik som den er vesentlig ved frivillig hjelp fra en klikk interesserte. Mineringsarbeide måtte imidlertid betales og kvittering på kr. 150.00 følger regnskapssammendraget. Tennisbane kom ikke i stand idet oberst Meinich satte seg imot. Kongsten Stadion er nu i sommer gjort i god stand og bør nu uten nevneverdige utlegg kunne holdes i orden mange år fremover.

Personlig har jeg arbeidet med anlegget siden 1924-altså i 15 år, og fått Idrettsforbundets diplom for mitt arbeide. De første år – oberst Allums tid – var det god økonomi og hyggelig å stå i spissen for K.I.F, men de Meinichske år har bøyet min nakke og grånet mitt hår.

 

Det ble dessverre 7 magre år for K.I.F, og det var meget som bidro til det. Vi hadde lært folk å gå på våre stevner, især trakk St. Hans og Olsokstevner mange folk. Det var derfor flere som fant ut at K.I.F. og idrettsanleggene kunne bli en god melkeku for deres særinteresser. Bl.a. ble vi av kommandanten enten nektet å avholde St. Hans og Olsokstevner, da disse skulle holdes på Kongsten Fort, eller også ble vi avskrevet en avgift på 50 % av Bruttoinntekten og tilsist kom det beskjed om at K.I.F. ikke måtte forlange entré av dem som sa, at de skulle til Kongsten Fort. Resultatet ble at vi fikk ingen inntekt av våre stevner, men mange gratis tilskuere. Samtidig gikk svømmeavdelingens styre til Meinich og søkte bistand i sine forsøk på å okkupere Svømmebassenget og løsrive seg fra K.I.F. uten å gi vederlag.

 

Det verste var dog at det gikk politikk i idrettssaken. Vår forening ble loppet for mange gode spillere – guttene ville jo heller stå tilsluttet arbeideridretten, som da var tidens kjelebarn, enn å slite med dårlig økonomi i K.I.F, som jo nærmest var avsagt med livet. Vi fikk etter hvert mange skriv fra kommandanten som tilkjennegav dette. ”Dog styrets mot fikk skreden ikke krøket.” – Våren 1935 tok jeg med meg 15 av skrivene og reiste til general Melhus på Fredriksten og ba om hans beskyttelse. Generalen og Oberst Bryn kom hit og jeg ble tilsagt å møte på kommandantens kontor. Karl Johan Olsen som var styremedlem, var med meg og efter en del snakk om saken og skrivene, med generalen som forlikskommisær, slo obersten og jeg i hand på fred og samarbeide. Generalen ble med ut og så på anleggene og han ble imponert over de vakre velstelte idrettsanlegg. Da han reiste, sa han, at han var glad for å ha sett Kongsten Idrettsanlegg og at han godt husket, hvor elendig og bløtt det var der i hans løytnantsdage.

 

Da oberst Ljungberg kom hit og straks gav tilkjenne sin interesse for K.I.F.s arbeide, steg interessen igjen og ved Olsokstevnet i 1938 kunne vi stille så godt lag at vi ble seierherrer. Det var hyggelig å lede stevnet den dag, for jeg hadde en sønn i det seirende lag.

Nu har jeg gått av som formann for K.I.F. idet jeg anser oppgaven med idrettsanleggene som løst.

 

Fredrikstad 14/12 1939

 

Ærbødigst

P. Eriksen  (sign).

Friidrett og håndball ble også bedrevet meget aktivt. Blant annet var Fru Romberg

Andersen mester i spyd innen kretsen i flere år. I tillegg vant håndballen flere

mesterskap på 30- og 40-tallet. At Oscar Mathisen gikk på skøyter rundt

Kongstenanlegget er det nok ikke alle som vet. Etter dette satte krigen en stopper

for aktivitetene frem til 1945.

 

De to første årene etter krigen arbeidet formann Olav Larsen med å få lagt

gressbanen. Og i 1950 kunne åpningen av banen finne sted. Åpningskampen

foregikk mellom FFK og Selbak, og høytidelig avspark ble utført av Olav Larsen.

Banen skulle senere gjøre plass for Kongstenhallen og svømmeanlegget.


Åpning av den nye gressbanen 26. mai 1971.

Fra utklippsbøker og andre lokale kilder harGamlebyavisen samlet sammen litt av

det som foregikk rundt åpning av dagens Kongstenbane i 1971 etter at den gamle

gressbanen måtte vike for bygging av Kongstenanlegget året før.

I klubbavisa «Lissepasningen» fra 1977 skriver Petter Danielsen mer om klubbens

historie. Tekst og bilder hentet fra denne har vi fått ferdig fra Morten Stenseng

Guldbrandsen i Gamlebyavisen som hadde artikkelen på trykk i sin juleutgave 2013.

Til høyre ser vi æresmedlem Olav Larsen få blomster av styremedlem i Kongsten I.F.,

Alfhild Henriksen, etter åpningen av den nye gressbanen 26. mai 1971.

 

I avisreferatet fra åpningskampen kan vi lese at Larsen hadde god erfaring med

åpning av nye banen. Samme mann var ildsjelen bak anlegging av banen som ble

åpnet – av Olav Larsen – i juni 1950. Anlegget ble brukt frem til 1970, da banen

måtte vike plass for Kongstenhallens uteområde.

 

Åpningskampen på den nye gressbanen ble spilt mellom Kongsten og Yven, et

oppgjør som endte 2 – 2. I en forkamp til seniorkampen vant Kongstens lilleputter

3-0 over Onsøy. Målene ble forøvrig scoret av Knut Erling Eriksen (2) og Herbert Kristoffersen.

 

Gressbanen som ble åpnet i 1971 måler 105 x 65 meter, som er fem meter bredere enn den gamle banen. Lengden er forøvrig den samme, opplyses det i kampreferatet.

 

Kilder:
Petter Danielsen («Lissepasningen» – klubbavis fra 1997)
P. Eriksen (Brev fra 1939)

Takk også til Karianne Hox for lån av utklippsbøker.

© 2020 Kongsten Idrettsforening.